Blåswix

Idag (lørdag) fant jeg en gammel boks blåswix på hytta, fra den tida da det var bare en blåfarge. Det er en boks Record der også, men jeg valgte blåswixen. Litt bakglatt var det nok opp lia, men oppe bak Fjellkjøshytta var det perfekt blåføre. Litt tungt ble det lell, for jeg måtte brøyte løype i nokså djup snø. Håper det kom noen etter meg som kunne dra nytte av sporet!

Det har tydeligvis vært vindfullt i vinter, for terrenget rundt postkassen var nokså mye flatere enn det er om sommeren. Og – det har vel vært såpass mye tungt skiføre i vinter at det forklarer at bare 2 besøkende har skrevet seg inn i protokollen før meg i 2011.

Opp og ned er like langt

Men: I går var det nok lenger ned enn opp. Opp kom jeg heller ikke, føret satte en stopper. Løs snø med tynn skare oppå gjorde det ille nok å komme seg opp lia fra Fjellkjøsen. Men oppe bak Fjellkjøshytta var skaren steinhard og glasert. Altså snudde jeg, sjøl med stålkanter. Og veien nedover ble nokså mange siksakker. Men jeg var i det minste så langt at jeg så Furtjønnpynten:

Icing

Furtjønna rundt

Turen opp til Furtjønnpynten blir av og til for kort. For eksempel var været så fint sist fredag at dagen måtte utnyttes. Da er det fint å gå rundt Furtjønna. Men det kan være litt ulendt å gå heilt nedmed tjønna, derfor er det finere å gå slik: Rett opp beitet på Fjellkjøsen og rundt (nord for) Hytta (Fjellkjøshytta). Der treffer du en fin sti som du kan følge til Kattugla. Stien starter forresten ved Fjellia, og en viss Bjørn Grønningen skal nok ha mye ære for at stien er så lettgått! Det passer godt å ta en omvei bortom Furtjønnpynten før du

 

Furtjønna sett fra oppstiginga opp mot Kattugla

 

tar stien ned mot Hukkelåsslættet. Så må du ta den avstikkeren som tar opp mot Kattugla like før du kommer til Furtjønna. Det er en motbakke, og deretter nesten flatt bortover mot varden på Kattugla. Videre går turen tilbake i retning Furtjønna, men når du er halvveis ned i bakkene så tar du til høyre og finner stien mot Blanka. På andre sida av bekken som renner ut fra Blanka finner du en litt utydelig sti på bergryggen som går sørvestover i retning Furtjønna. Når du har kommet så langt at du har mistet den, kan du sannsynligvis se ned på Furtjønna, og retningen sier seg sjøl. Der finner du igjen stien nesten helt nede ved tjønna. Her er det fine rasteplasser!

Så er det forsåvidt bare å følge stien forbi Furtjønna og Bjønndalstjønna. Den siste ligger en meter eller to høyere, og det er en kort bekk mellom dem. Der er det fint å gå over hvis du vil ta andre veier heimover (f.eks. rundt Furtjønna og så langs bekken ned til Brølitjønna – eller sør for Bjønndalstjønna der det er nokså lett å finne snarveien til Bjønndalen). Men din rute går nå nord for tjønna i delvis ulendt terreng. Etter du har passert tjønna så er det viktig å finne der stien dreier rett sørover mot husa på Bjønndalen – hvis ikke havner du fort i Grytdalen. Fra husa på Bjønndalen finner du stien som nå går bortover i skogen et stykke (i stedet for å gå rett ned bakkene mot myrene). Etter hvert kommer du til vollen på Nysætra. Følg den stien som går skrått oppover på vollen og forbi de eldste hustuftene. Så er du snart tilbake til bilveien.

Dette ble skrevet såpass detaljert i tilfelle du som leser dette ikke er godt kjent. Turen tar kanskje 5 timer medregnet noe pause. Det er nesten ingen myrer. Ta med kart!

Kornvind eller frostnetter

I det siste har det vært mest kornvind, dvs nokså varmt også om nettene. Det blir det ikke høstfarger av. På fjella kommer høstfargene litt, først er det gulfargen på myrene, ikke minst der romen er utbredt. Rypebæra er en annen fargeklatt, som nå kommer for fullt. Det er en del rypebær rundt Furtjønnpynten også. Men de lærde strides visst om den er spiselig eller ikke. Noen som har prøvd?

Lørdagen var turen til Furtjønnpynten kombinert med rekognosering etter sopp og tyttebær. Ikke særlig mye av noen av delene i år. Det smalt et par ganger, det var vel også jegere i nærheten.

 

Bjørka har såvidt begynt å skifte farge.

 

Moltetur

For hvert år som går blir det enklere å være molteplukker, fordi konkurransen avtar. Rekrutteringen til denne virksomheten er visst dårlig. På en tur rundt på fjella sist fredag så jeg en person. Og ingen steder så det ut til at noen hadde plukket. Heller ikke rundt Furtjønnpynten! Så jeg forsynte meg med det som var bryet verdt, før jeg gikk videre mot Kattugla. Der fant jeg nok til at det tynget litt i sekken på heimturen. Det ser ut til at i år er det lettere å finne molt på åpne myrer enn inne i bjørkeskogen. God tur, det er ennå ikke for seint!

Til topps på Furtjønnpynten

Det blir som regel til at turen stopper ved postkassen. Der passer det godt med niste og kaffe. Men denne gangen bestemte jeg meg for å bestige alle 4 toppene!

Postkassen står altså litt sørvest for sørtoppen, der det står en nybygd varde. Alle besøkende oppfordres til å legge en stein eller to på varden. Nordtoppen er den høyeste toppen, 512 moh ifølge kartet. Her står det et grensemerke, som viser at her går grensa mot Grytdalen naturreservat:

Herifra er naturlig nok utsikten førsteklasses, f.eks. vestover mot Furtjønna og Våvatnet. På vesttoppen står det rester etter en gammel varde. Herfra ser du ned mot ei lita idyllisk tjønn, som på alle kart er navnløs. Herved foreslår jeg at den får navnet Furtjønnpynttjønna:

Derifra er det greit å ta rake veien nedover til bekken fra Furtjønna. Det er litt bratt og steinet, ikke gå for langt opp mot tjønna! På den andre siden av bekken finner du stien som går ned til Brølitjønna.

Panorama

Her er et panoramabilde som viser utsikten fra toppen av Furtjønnpynten:

Panorama

Klikk på bildet, så åpnes det i et nytt vindu. Forstørr om nødvendig bildet slik at det dekker hele skjermen i høyden. (Det får du til ved å klikke i bildet). Det er så bredt at du må trekke det mot høyre eller venstre for å se hele utsikten.

Bildet ble tatt fredag den 16. juli i nydelig vær. Det er satt sammen av 21 enkeltbilder.