Det var ikke viktig å anløpe Furtjønna egentlig, så jeg fant stien som går sør for Drevhåmmårn og ned mot Svarttjønna. Stien er for det meste svært fin og tydelig, men et par steder mister du den. Første gang et stykke nede i bakkene vest for Drevhåmmårn. Du finner den igjen på andre sida av bekken (som forøvrig renner ned mot Melandsøyan og ikke ned i Svarttjønna). Se på dette kartet. Du mister den vel igjen nede på myrene sørvest for tjønna. Men der finner du den nok igjen på andre sida (nordsida) av myra. Se deg litt om, så finner du kanskje også rester etter den gamle telefonlinja som gikk fram til Bjønndalen.

Ved hytta står et lite anneks åpent. Her kan du få tak over hodet om nødvendig, men også sengerom! På denne tida av året er det gjerne hjortebrølturister som tar ei natt her.

Jeg hadde gått et par timer, men det var ennå for tidlig for kaffekoking. Og planen var å fortsette rundt Svarttjønna og opp til Blanka. Akkurat den biten har jeg ikke gått før. Jeg var heldig og fant en gammel sti opp bratta mot Gabrielhaugen. Nede ved tjønna er det nokså ulendt. Videre kunne jeg nok gått over toppen på Gabrielhaugen, men dreide litt mer mot sør og tok kurs rett mot Blanka. Den er ikke vanskelig å finne (mellom Kattugla og Drevan), men når du kommer denne veien så ser du den ikke før du snubler over den. Den siste biten er det lurt å holde seg i nærheten av bekken som renner ut av Blanka. Den renner heller ikke ut i Svarttjønna, men via Kattuggelbekken til Austvatnet og videre til Lensvika.

Her var kaffetørsten påtrengende, og jeg hadde både kaffekjel og medbrakt ved.  Det holder med 5 vedskier og litt never for å få kokt opp kjelen! Det er lurt å se etter bålplasser som er brukt før, du er ikke den første som koker kaffe ved Blanka!

Veien tilbake går så opp langs bekken som renner ned i Blanka, langs myrene og så ned på stien som kommer fra Furtjønna, og videre opp nord for Furtjønnpynten. En avstikker bort til postkassen for å se om det har vært kjentfolk her sida sist. Og så er det bare transportetappen forbi Fjellkjøshytta og ned lia mot Fjellkjøsen.

Jeg har sett 4 jegere og 4 hunder på turen. Og en ravn som kom seilende ut fra Drevhåmmårn.

Flere bilder fra turen finnes på Flickr.

Da den var ny var den en svært moderne “nylonsekk”. Den er brukt mye, og ble pensjonert en gang på 70-tallet da den ble skiftet ut med en større Bergans pakkrammesekk. Men den gjør fortsatt nytten til småturer på hytta, og spesielt til Furtjønnpynten sjølsagt.

Legg merke til den fine etiketten på ryggsida:

Forøvrig bruker jeg gjerne denne sekken på bærtur og sopptur. Med innherredssoddbøtter til å plukke i. Sist lørdag derimot var jeg påpasselig med ikke å ta med noen bøtter, og jeg lot som jeg ikke så kantarellene. Fordi det er et kronår både på kantareller og annen sopp har vi så mye i frysern at det er best å sette på bremsene.

Forresten tok jeg ikke kaffepause på Furtjønnpynten heller denne gangen, men sparte termosen til jeg kom ned til Brølitjønna.

Den er av merket Thermos (Made in England), og trolig anskaffet ca 1980, før ståltermosenes gjennombrudd. Den holder godt på varmen, og skal ikke skiftes ut før den blir knust . . .

(Hi Thermos Limited! I hope you appreciate this product placement. This vacuum flask has served us well for 30 years – better than more modern flasks of stainless steel

Det har tydeligvis vært vindfullt i vinter, for terrenget rundt postkassen var nokså mye flatere enn det er om sommeren. Og – det har vel vært såpass mye tungt skiføre i vinter at det forklarer at bare 2 besøkende har skrevet seg inn i protokollen før meg i 2011.

Furtjønna sett fra oppstiginga opp mot Kattugla

tar stien ned mot Hukkelåsslættet. Så må du ta den avstikkeren som tar opp mot Kattugla like før du kommer til Furtjønna. Det er en motbakke, og deretter nesten flatt bortover mot varden på Kattugla. Videre går turen tilbake i retning Furtjønna, men når du er halvveis ned i bakkene så tar du til høyre og finner stien mot Blanka. På andre sida av bekken som renner ut fra Blanka finner du en litt utydelig sti på bergryggen som går sørvestover i retning Furtjønna. Når du har kommet så langt at du har mistet den, kan du sannsynligvis se ned på Furtjønna, og retningen sier seg sjøl. Der finner du igjen stien nesten helt nede ved tjønna. Her er det fine rasteplasser!

Så er det forsåvidt bare å følge stien forbi Furtjønna og Bjønndalstjønna. Den siste ligger en meter eller to høyere, og det er en kort bekk mellom dem. Der er det fint å gå over hvis du vil ta andre veier heimover (f.eks. rundt Furtjønna og så langs bekken ned til Brølitjønna – eller sør for Bjønndalstjønna der det er nokså lett å finne snarveien til Bjønndalen). Men din rute går nå nord for tjønna i delvis ulendt terreng. Etter du har passert tjønna så er det viktig å finne der stien dreier rett sørover mot husa på Bjønndalen – hvis ikke havner du fort i Grytdalen. Fra husa på Bjønndalen finner du stien som nå går bortover i skogen et stykke (i stedet for å gå rett ned bakkene mot myrene). Etter hvert kommer du til vollen på Nysætra. Følg den stien som går skrått oppover på vollen og forbi de eldste hustuftene. Så er du snart tilbake til bilveien.

Dette ble skrevet såpass detaljert i tilfelle du som leser dette ikke er godt kjent. Turen tar kanskje 5 timer medregnet noe pause. Det er nesten ingen myrer. Ta med kart!